På papiret er runde 2 @brave nesten latterlig enkel: - 2 knapper (opp eller ned) - Oppdater hver 12. time. (Inspirert av TV-serien LOST, ja jeg er så gammel igjen.) - Mål 50/50 Men den virkelige mekanikken er ikke knappene. Og nei, det er ikke bare et tappespill. Den virkelige mekanikken er: kan du flytte en gruppe fremmede mot alignment når ingen har full informasjon, og ikke alle lytter? (Eller at motstanderlaget lytter når de ikke burde) Det er kompleksiteten. Du prøver å påvirke folk som kanskje ikke ser innlegget ditt, kanskje ikke er enige i strategien din, kan logge inn til ulike tider, kan overkorrigere følelsesmessig, eller bare trykke tilfeldig. (Sannsynligheten er stor for at de trykker på den første knappen, den opp/grønne) Du har ikke rene data. Du har ikke synkronisert kommunikasjon. Du vet ikke engang hva systemets egentlige tilstand er. (Vi viste bevisst ikke dashbordet) Så spillet er ikke å trykke på knappen for å gjøre det til 50/50 matte. Det er koordinasjon under støy. Derfor kan det føles frustrerende, anspent og noen ganger håpløst. (Du har maks 6 stemmer selv, men du vil veldig gjerne ha flere downs for å vinne spillet) Med fullstendig informasjon er 50/50 trivielt. Med ufullstendig informasjon og forskjøvet deltakelse blir det et bevegelig mål formet av psykologi: Motbalanserer vi? Stoler vi på at andre vil gjøre det samme? Skal vi vente på neste oppdatering? Handler vi tidlig for å forankre momentumet? Og her er den ubehagelige sannheten: noen vil ikke høre på og bare se det brenne. I virkelige systemer (markeder, lokalsamfunn, selskaper osv.) får man sjelden perfekt tilpasning. ...