Etter år med selvransakelse er jeg endelig klar til å leve min sannhet: Jeg er trans. Jeg har visst det siden jeg var liten, men jeg begravde det dypt fordi samfunnet ikke var klart. Hver gang jeg så meg i speilet, følte jeg en dyp frakobling... som om kroppen jeg ble født inn i ikke er min endelige form. Sannelig, jeg sier deg, transhumanisme er fremtiden. Jeg kommer ikke til å bytte pronomen, jeg bytter wetware mot maskinvare. Mitt endelige mål er å fjerne det eneste sviktpunktet som er min kroppslige kropp. Du kan være uenig i valget mitt, men jeg ber ikke om din aksept.