Det er virkelig sterkt å leve mellom to verdener. Å ha venner og familie i Midtøsten som deler sine bønner og desperasjon for å overleve og støtte, til å bla til et teknologiselskap som annonserer en innsamlingsaksjon for å bygge flere våpeniserte droner, til noen på brunch som drikker cocktails, til noen som automatiserer e-postene sine med OpenClaw. Å tenke at det bare er ren flaks med hvor du er født og hva hjem er for deg, og hvilken innvirkning det kan ha på å forme ditt verdensbilde, kultur og livssyn. Hvordan har vi noen gang blitt så frakoblet og usammenhengende som art at vi ikke anerkjenner motgangen i vår egen?