Jeg er på den yngre siden av CT, og jeg har tilbrakt mange år her. Når du er her så lenge, ender du opp med å se folk vokse gjennom sine egne liv: nå NW-milepæler, gifte seg, stifte familier. Det føles som et glimt inn i min egen fremtid, og det gir meg håp. Men samtidig er du også vitne til de vanskeligere delene som tap, sykdom, sorg. Det er det tveeggede sverdet i parasosiale relasjoner.