Populære emner
#
Bonk Eco continues to show strength amid $USELESS rally
#
Pump.fun to raise $1B token sale, traders speculating on airdrop
#
Boop.Fun leading the way with a new launchpad on Solana.
Jeg tror Azuki for tiden er underbemannet på samfunnssiden, det samme med Doodles.
Du kan ikke forvente å vinne i Web3 uten å male som en galning.

3. sep., 06:32
Hagen føles annerledes i dag.
Og jeg sier det ikke lett.
Jeg skaper, jeg støtter skapere.
Jeg er en byggherre, en kontakt, en stemme i dette fellesskapet.
Jeg har vært her siden begynnelsen.
Jeg skal ingen steder.
Men det er en sannhet som sjelden blir sagt høyt.
Noe i hagen har endret seg.
Tilbakemeldingssløyfen er svakere.
Forbindelsen som en gang føltes urokkelig, begynner å falme.
Jeg pleide å gå hardt for Azuki.
Hver dag skapte jeg, i DM-er med byggere, delte ressurser, koblet sammen mennesker, holdt ting i live.
I disse dager skaper jeg fortsatt, jeg støtter fortsatt, men jeg føler skiftet.
Og jeg vet at jeg ikke er den eneste som føler det.
Vi har alle sett pivotene.
Nye fokus, nye retninger, nye prioriteringer.
På papiret gir de mening.
Men i praksis har de svekket båndet til Garden, samfunnet som satte tonen og bygde kulturen tidlig.
Forbindelsen som en gang føltes elektrisk, blekner, og hvert signal om svakhet gjør bare den frakoblingen høyere.
Ja, pivoter er rasjonelle.
Ja, virksomheten må utvikle seg.
Men hvis broen til samfunnet ikke opprettholdes, planter du frøene til langvarig erosjon.
Hype kan bringe folk inn, men det kan ikke holde dem.
Det som holder folk her er lojalitet, tilhørighet og kultur.
Uten en sterk base er hver nye bølge midlertidig.
De kommer for produktet eller øyeblikket, men de går like raskt.
Det er fellesskapet, minnet, kulturen som får folk til å bli.
Og noen vil si at dette handler om tall, at hvis prisen går opp, føles alt bra.
Men dette handler ikke bare om tall.
Det handler om tilhørighet, klarhet og kontinuitet.
Uansett hvor vellykket du ser ut på papiret, uansett hvor stor rekkevidde du har ...
Hvis samfunnet fortsetter å gi energi og det ikke føles gjengjeldt, mister du selve motoren som gjorde dette merket viktig.
Oppdraget og energien tidlig var klar.
Bygg opp skapere. Styrk byggherrer.
La kulturen lede.
Det budskapet brakte folk inn.
Det ga oss stolthet, tillit og identitet.
Nå føles fokuset annerledes.
Med færre signaler om omsorg og færre broer tilbake til innehavere, synker selvtilliten.
Skapere og innehavere føler seg usynlige, og stemningen kjølner.
Så hvorfor føles dette feil, selv om strategien ser logisk ut på papiret?
Fordi oppdragsdrift uten en klar bro skaper identitet whiplash.
Teamet optimaliserer for vekst mens fellesskapet søker mening.
Vekst og mening er ikke det samme.
Tillit handler ikke bare om markeder.
Når signaler blekner og stillhet følger, leser samfunnet det som forlatelse.
Skapere som en gang følte kjernen føler seg nå perifere, og det dreper momentum.
Og sannheten er denne.
Fellesskapsminnet blekner.
Og når markedet snur, hvis det ikke er noen base å tenne på nytt, vil alt momentumet vi bygde sammen være borte.
Jeg sier ikke dette fra utsiden og ser inn.
Jeg sier dette som en som har bygget siden dag én og vil fortsette å bygge.
Men disse hullene er reelle.
Stillheten er ekte.
Vekten av å holde kulturen i live bæres nesten utelukkende av samfunnet.
Azuki vil fortsette å bevege seg.
Det vil lykkes i en eller annen form.
Men hvis kjernen blekner, hvis hagen ikke blir pleiet.
Da kan sjansen til å bygge noe virkelig varig begynne å glippe.
Så dette er en oppfordring.
Ikke en klage, ikke en raljering.
En samtale.
For å huske hva som gjorde dette viktig.
For å støtte kjernen som ga den liv.
Å fremme det som fortsatt gjør det sterkt.
For hvis vi får dette riktig, vil ikke den neste bølgen bare komme og gå.
Det vil forbli. Det vil høre til.
Og det vil minne alle om hvorfor dette betydde noe i utgangspunktet. ⛩️

5,22K
Topp
Rangering
Favoritter