Jeg elsker disse punktene. Muligheten til å bryte ut av lokale maksima minner meg om Plancks prinsipp i sammenheng med paradigmeskifter i de harde vitenskapene: "Vitenskapen utvikler en begravelse om gangen." Når det gjelder gruppedynamikk, følger ikke disse strukturelle endringene en kurve man kunne forvente hvis man fikk rent rasjonelle aktører. Jeg tror disse punktene er avgjørende for folk å se etter i sine egne kontekster også. Fordi vi ser denne konservativismen utspille seg i individuell psykologi og gruppedynamikk, der vitenskapelige revolusjoner er medlem av et sett som inkluderer familier, vennegrupper, lokalsamfunn, politiske partier, kryptokulturer,... Noe kan virke galt, ikke på grunn av innholdet, men bare på grunn av avstanden fra individets/systemets homeostase. Og noen ganger virker det mer hensiktsmessig å ta et standpunkt av rasjonell uvitenhet enn å investere tid i å ombestemme seg.