I det lange løp er det umulig å ha frukten av kristen sivilisasjon uten å ha roten til kristen tro. Min anelse er at de fleste amerikanske evangelikale som så glatt avviser forestillingen om en kristen nasjon, ikke forstår hva de faktisk ber om (selv om noen en gang store vestlige nasjoner i Europa begynner å få en smak av hvordan en frafallen sivilisasjon kan se ut). Litt mer kunnskap om hvor brutale og barbariske ikke-kristne nasjoner historisk sett har vært, ville komme godt med. Jeg foreslår å lese noe sånt som Vishal Mangalwadis «The Book that Made Your World» eller Alvin Schmidts «How Christianity Changed the World» for å få perspektiv. Den frihet og velstand som vestlige nasjoner så lenge har hatt er ikke «naturlig» i en fallen verden. Og det er absolutt ikke et produkt av sekulær rasjonalisme, marxisme eller noen annen religion, hvorav ingen har kommet i nærheten av å reprodusere godheten, sannheten og skjønnheten som trengte inn og formet vestlig kristenhet. Akkurat nå lever vi stort sett fortsatt av den kulturelle kapitalen våre forfedre akkumulerte. Men det vil ikke vare evig - og det som kommer etterpå vil ikke være pent uten en tilbakevending til troen som bygde Vesten. Våre kristne forfedre arbeidet veldig hardt for å drive ut sin demoniske kultur. Det ville være synd for oss å invitere demonene inn igjen - spesielt siden de sannsynligvis vil komme tilbake syv ganger verre. Ved tro bygde våre forfedre den beste sivilisasjonen verden noensinne har kjent - med Amerika (i de fleste henseender) som sluttstein. Hvis vi velter arbeidet deres, vil det ikke være lett å gjenoppbygge ut av ruinene. Sivilisasjoner er skjøre. For øyeblikket har vi en stor mulighet til å holde fast ved det som er igjen av Vesten og gjenoppbygge. Men vi må kjempe for det. Og som med våre forfedre, betyr det å kjempe i tro, bruke alle våpen Gud stiller til vår disposisjon.