Da jeg var ansatt i et AI-laboratorium, hadde vi ofte krangler om etikken ved å lage veldig naturtro chatbots. En av forskerne mente at det var umoralsk å lage en chatbot som var så naturtro at folk ville bli forelsket i den. Jeg syntes dette var en god ting - tross alt, er ikke poenget med kunst å bevege folk? Skal vi bare bli rørt av virkelige ting? Kan vi ikke finne skjønnhet i Simulacra også?