Boomers og enda yngre Gen X organiserte tiden sin rundt TV. En fyr kan få med seg utdrag av et morgenshow, jobbe hele dagen, og deretter se på Walter Cronkite. Så kanskje spise middag med kona og barna, henge - og se på Johnny Carson, gå til sengs. Dette virker latterlig for yngre mennesker, og det er latterlig. Men det ga en slags daglig orientering som en lettere versjon av militærskolen. Hvis du ikke trenger å tenke på hva som skal skje hver dag - det gjør livet enklere. Nå kaster vi folk i den dype enden av bassenget uten rekkverk - ingenting for å orientere dem i det hele tatt. De har ikke klare karriereveier. De forventes å jobbe timer som er umenneskelige - og ikke gjøre noe kreativt arbeid som fremmer dem i det hele tatt. Og de vet ikke hva som kommer videre. Det er et helt ustabilt, desorienterende liv som gjør folk flest ulykkelige. Og så lurer vi på fødselsrater eller Luigi eller Antifa.