En av de gode/dårlige tingene som skjedde i Silicon Valley rundt 2015 var at vi fikk folk som kom inn i økosystemet som var smarte generalister som ellers ville ha gått inn i finans, rådgivning, PE osv. De kom for å bli med i selskaper i senere stadier, starte selskaper og (selvfølgelig) bli VC-er. Dette var faktisk ganske positivt i slutten av SaaS-tiden fordi disse folkene er eksepsjonelle til å lage måter å allokere kapital på og sikre at verdien blir riktig priset/fanget opp. De var i stand til å bringe et nivå av økonomisk raffinement som generelt ikke er Silicon Valleys sterke side. Men nå som vi er godt inne i andre/tredje omgang av AI-æraen, har det vært interessant å se hvor flatfotede disse folkene virker. AI-æraen.... er ikke logisk fra et umiddelbart økonomisk perspektiv. Tidlige deler av S-kurven er sjelden det. Eksponentialer gir egentlig ikke mening i modellering. Dette er grunnen til at så mange disse arketypene fortsatt spør ting som "Gir grunnmodellselskaper mening?", "AI-verdi vil bare tilfalle de store selskapene", "Vil alt være en ChatGPT-innpakning" yada yada yada Vi er i en tid hvor det er mye bedre å være en gal optimist og se alt som kan gå riktig. Det var en tid og et sted for standardpessimistene/realistene. Nå er ikke tiden inne. Akkurat nå, la tusen blomster blomstre. La mange av dem visne også. Det er den normale rytmen i Silicon Valley.