Under graviditeten passerer et lite antall av babyens celler naturlig gjennom morkaken og inn i morens blodsirkulasjon. Dette fenomenet, kalt føtal mikrokimerisme, gjør at små grupper av disse fostercellene kan slå seg ned i morens kropp og vedvare der i flere tiår etter fødselen. Det som gjør dette spesielt fascinerende, er at mange av disse fostercellene fungerer på samme måte som stamceller. De kan bevege seg gjennom hele kroppen, integreres i ulike vev, og i visse tilfeller reagere på skadesteder. Studier utført de siste tjue årene har oppdaget fosterceller i områder under reparasjon, som å helbrede hjertemuskulatur, regenerere hud, gjenopprette levervev og andre organer involvert i regenerering. Noen av disse cellene ser ut til å kunne differensiere til de spesifikke celletypene som kreves for reparasjon—for eksempel ved å bli hjertemuskelceller, leverceller eller immunceller. Andre kan spille en støttende rolle ved å skille ut stoffer som fremmer vevsheling og demper betennelse. Selv om effektene ikke er helt forutsigbare, finnes fosterceller gjentatte ganger i vev som aktivt er i gang med reparasjon. [Kara et al. (2012): "Fosterceller transporteres til skadet mors myokard og gjennomgår hjertedifferensiering" (Circulation Research)] [Wang et al. (2004): "Fosterceller hos rottemødre bidrar til ombygging av lever og nyre etter skade" (Biochemical and Biophysical Research Communications)]