For noen dager siden døde Charlie Plosser, nok et trist tap i et år som ikke har vært snilt mot yrket. Charlie var en av de store makroøkonomene i sin generasjon, og det er vanskelig å trekke frem bare ett av hans bidrag. Hans artikkel fra 1983 med John Long i JPE, "Real Business Cycles" ikke bare popularisert begrepet RBC, men utviklet også en nettverksstruktur for økonomien som har fått fornyet relevans når vi søker å integrere disaggregerte mikrodata i konjunktursyklusmodeller. Hans JME-artikkel fra 1982 med Charles Nelson, "Trender og tilfeldige vandringer i makroøkonomiske tidsserier: Noen bevis og implikasjoner" viste at mange makroøkonomiske serier ikke gikk tilbake til en lineær trend etter et sjokk. Innsikten om at det å tenke på økonomien som svingende rundt en fast lineær trend kan være svært misvisende, har formet mye av min egen forskning og hvordan jeg tolker både amerikansk og spansk økonomisk historie. Men kanskje det arbeidet som påvirket meg mest var hans JME-artikkel fra 1988 med Robert King og Sergio Rebelo, "Production, Growth and Business Cycles I: The Basic Neoclassical Model", og spesielt dens tekniske vedlegg: Denne artikkelen syntetiserte og utvidet programmet for å forstå konjunktursykluser gjennom den stokastiske neoklassiske vekstmodellen. Selv dagens heterogene agent-nykeynesianske (HANK) modeller, som representerer den nyeste teknologien, er variasjoner av dette rammeverket, beriket med agentheterogenitet og nominelle (og noen ganger reelle) rigiditeter. Det tekniske vedlegget trente en generasjon studenter, inkludert meg selv, i hvordan man loglineariserer dynamiske likevektsmodeller og utleder deres kvantitative representasjon. Jeg husker fortsatt, da jeg var student i 1996, leste artikkelen fra 1988 og skrev til Sergio Rebelo (da i Rochester) for å be om en kopi av vedlegget. Noen uker senere fikk jeg en tykk gul mappe i posten. Jeg husker spenningen ved å åpne den og jobbe meg gjennom regnestykket. Jeg underviser fortsatt mye av dette materialet i mitt andreårs hovedfagskurs om beregningsøkonomi, nå omformulert som et forstyrrelsesproblem og med oppdatert notasjon: Charlie avsluttet senere sin karriere som president og administrerende direktør i Federal Reserve Bank of Philadelphia. Som gjesteforsker der snakket jeg ofte med ham. Hans syn på pengepolitikk – viktigheten av systematiske regler, og å fokusere på prisstabilitet i stedet for å forfølge ulike mål – er mer relevant i dag enn noen gang. Charlies eksempel som forsker, mangeårig redaktør av JME og dedikert offentlig tjenestemann etterlater seg en varig arv.