Har nylig tenkt på ideen om kontekst, i reklame, i krypto, egentlig overalt. Folk sier at de hater annonser, men ironisk nok ønsker alle også å kjøre annonser. Det er ikke det at annonser er dårlige i seg selv. De har bokstavelig talt båret og vokst hele bransjer. Det virkelige spørsmålet er: 1. Hvordan gjør du annonser til noe hyggelig i stedet for støyende og irriterende? 2. Hvem har egentlig hatt kontroll over annonser til nå? Tenk på Meta et øyeblikk Hvorfor går de så hardt på personlige anbefalingsalgoritmer? Fordi annonser er irriterende når de er irrelevante. Hvis jeg blar på Instagram og ser en annonse som passer perfekt til interessen min, kan jeg klikke, lese, kanskje til og med kjøpe, og deretter gå lykkelig videre. Det er kontekst på jobb. Systemet forstår «meg» akkurat nok til at annonsen føles som en del av opplevelsen min. Derfor har sosiale nettverk blitt de kraftigste distribusjonskanalene. De kjenner kontekst bedre enn noen andre. Opprinnelig hvilte kraften i markedsføring hos annonsører Hvorfor? Fordi INGEN forstår produktet sitt bedre enn de gjør. Så det var fornuftig for dem å spørre: hvem PASSER best med produktet vårt, hvem deler den RIKTIGE KONTEKSTEN? Målet var ikke bare eksponering, men relevans. Men når du fjerner den vurderingen, når du bare jager kortsiktig fortjeneste, slutter folk å stole på deg. Så går du fra å være en stemme til bare en annen reklamefyr. På et tidspunkt begynner du å miste følgere, og blåser opp tall med roboter bare for å vise at du har inntrykk. Det er da du innser at du allerede har tapt. Crypto hadde sin egen versjon av dette Noen mennesker lente seg på memecoins, andre fokuserte på BTC ETH lev-handel. Noen brydde seg om selve teknologien, skrev dype sammenbrudd, eller fokuserte kanskje bare på DeFi-avkastningsoppdrett. Hver person hadde sin egen nisje, sin egen kontekst. Og det fungerte litt. Folk bygde publikum og kunne til og med annonsere innenfor disse kontekstene. Men så kom denne ideen om "MINDSHARE." Og alle prøver å manipulere og forstyrre denne tankedelingen nå. Plutselig handlet det ikke om å passe inn i din egen bane lenger. Det handlet om at alle jaget de samme premiepottene, de samme oppmerksomhetsstrømmene, med null kontekst. Folk ropte om alt og alt, uavhengig av hvem de var. De mistet sin egen identitet i prosessen, og projeksjonene selv mistet klarheten i hva de sto for. Det som var igjen var bare pengeutdelingsprosjekter som lot som om de var noe meningsfylt. Det er kostnaden for å miste kontekst. Tenk nå på det nåværende innholdslandskapet. Alle kan lage hva som helst. Så hva er egentlig mangelvare? Kontekst og kuratering Å følge pengene blindt fungerer ikke med mindre du allerede er en massiv konto med brute force-synlighet. Hvis du starter på nytt, er det å jage det som er varmt uten å forankre det til din egen smak eller verdensbilde en oppskrift på ingenting. Den eneste bærekraftige fordelen er å vite hva du faktisk liker, dyrke din egen smakssans og kutte resten ut. Det samme gjelder prosjekter. Selvfølgelig er noen lag i utgangspunktet døde ved ankomst. De vet det, men de vil fortsette å prege tokens bare for å holde lysene på. Kanskje overlevelse for overlevelses skyld er hele leken deres. Men hvis du er et nytt team som nettopp har begynt, så må det handle om smak og kontekst. Velge autentisk uttrykk, ha en klar identitet, forstå din nisje. Det er den eneste veien videre. Poenget er enkelt. Mister du konteksten, mister du tilliten. Behold det, og du har faktisk en sjanse til å overleve.