Jeg så Zootopia 2 Jeg trodde jeg hadde bestilt undertekstversjonen, men det viste seg at jeg hadde bestilt dubbet versjon På en eller annen måte var det mange barn i kinosalen. De var alle mine kamerater.... Dubbet utenlandsk valuta er nesten utilgjengelig, så jeg var veldig bekymret. Det finnes ganske mange verk som viser transcendensdubbing, men det er bare mulig når miraklet med 'transcendens' inntreffer, så jeg hadde ikke store forventninger. Jeg resignerte meg og satte meg på plassen min, og på hver side av meg satt barn som bare var halvparten så høye som meg i en klynge sammen. Jeg resignerte meg nok en gang. Jeg tenkte jeg burde slutte å se filmer stille og konsentrert. Jeg visste ikke hvordan tiden gikk, og på et tidspunkt kom rulleteksten opp. Jeg kan ikke tro at det er så gøy å se på Takket være dubbingen kunne jeg konsentrere meg fullt ut om skjermen. Karakterenes ansiktsuttrykk og bakgrunnsdetaljer ble mer synlige Jeg tenkte at det måtte være ganske mange morsomme elementer jeg hadde gått glipp av mens jeg leste undertekstene. Og når det var en morsom scene, kunne jeg le komfortabelt sammen med barna. Dette var en veldig frisk opplevelse. Jeg innså at jeg verken kunne le eller gråte komfortabelt fordi jeg så filmen med holdt pust for ikke å bli en gjerningsperson av 'Guank'. Det triste er at siden jeg bare hørte på replikkene på koreansk oversatt fra engelsk, var det ofte situasjoner hvor jeg ikke forsto gag-koden. Hvis den kom ut på OTT, ville det vært en grunn til å se den igjen, så det var synd at den ikke var dødelig.