I hjertet av den australske ødemarken, mer enn 880 miles fra Adelaide, ligger et sted som ser ut til å fornekte reglene i den moderne byen: Coober Pedy. I dette ørkenområdet, hvor somrene bringer varme over 45 grader Celsius, foregår overlevelse ikke over bakken, men under bakken. Det er ikke en kulturell særhet, men snarere et tvunget valg. Fødselen av denne bosetningen går tilbake til 1915, da opal ble oppdaget og forvandlet landsbyen til verdens edelstenshovedstad. Selve navnet, som stammer fra et aboriginsk uttrykk som betyr «hvit mann i et hull», forteller sin essens: de fleste innbyggerne bor i hulrom gravd inn i fjellet, kalt utgravninger, som garanterer et stabilt klima mellom 75 og 78 grader Fahrenheit, et naturlig tilfluktssted fra den brennhete ørkenen. Men dette er ikke bare et enkelt tilfluktssted. Et ekte fellesskap utvikler seg under jorden, med kirker, butikker, museer og til og med et hotell, alt forankret i jorden. Utenfor domineres landskapet av åser av gruveavfall og et landskap som minner om en fremmed planet, så mye at regissører har valgt dette stedet for filmer som Mad Max Beyond Thunderdome og Pitch Black. Hverdagen er hard, men fengslende. Opalprospektører fortsetter å arbeide med enkle verktøy, mens befolkningen, som består av folk fra over førti nasjoner, skaper et mosaikk av kulturer. Coober Pedy blir dermed et radikalt symbol på menneskelig tilpasning, et sted hvor landet ikke bare er et tilfluktssted, men et hjem.